Aftenposten har meir sakprosakritikk og ein tydelegare profil enn NRK. Begge kunne trunge meir fagkunnskap.

Problemet er ikke at Tone Sofie Aglen mangler evner som kommentator, men at hun bare unntaksvis bruker dem.

Forfatter Tore Renberg har kalt generativ kunstig intelligens for «djevelen». Fakarten så bra navn på jævelskapen!

Alle redaksjoner med respekt for seg selv og andre bør forby tekst og bilder generert av kunstig intelligens.

Alle redaksjoner med respekt for seg selv bør forby KI-generert tekst.

Prosa sier nei til tekst og bilder generert av kunstig intelligens i publikasjonen.

Redaktørene i Prosa og Syn og Segn setter ned foten for bruk av KI i sine publikasjoner.

Andreas Selliaas sjokkerer nok ikkje så mange med boka Det farlige spillet, men det er ei gravalvorleg og overraskande morosam bok om kvifor journalistikken hans trengst framover.

Vi i Cappelen Damm har sviktet vår viktigste oppgave, nemlig å sikre kvaliteten på det vi gir ut. Det rokker ved tilliten mellom forlag og leser.

Forlagene må vurdere et forbud mot KI-generert tekst for å sikre tilliten til sakprosaen.

Det virker ikke som om opposisjons­partiene tenker tanken helt ut om dagen.

Rana Issa og Rima Iraki skriver palestinske livshistorier – og viser hvor livsviktig det er å gjøre det.

Man trenger ikke ofre kvinner for å løse menns problemer. Synnøve Vereide Trampe vil bremse likestillingen med sin nye bok.

Eirik Kvindesland gir et stort bidrag til forståelsen av Iran og Israel.

Mangelen på læremidler truer både elevenes læring og fundamentet for ny faglitteratur.

Martin Bech Holte vil forandre hele samfunnskulturen. Til det tenker han ikke alternativt nok.

Martin Bech Holte vil forandre hele samfunnskulturen. Til det tenker han ikke alternativt nok.

For å forsvare friheten kreves det mer enn en liberal professor kan nedtegne på sitt skrivebord.

Hva mener partiene i kultur- og litteraturpolitikken? Hva bør du stemme hvis dette er de viktigste sakene for deg i høstens stortingsvalg?

Politikerne er opptatt av at nordmenn skal lese mer. Men har de tid til og lyst til å lese selv, og hva leser de i så fall?

Partiet kan føre til styrket etisk bevissthet på sakprosafeltet. Men strengere regler får vi neppe.

Ottar Grepstad var intervjua i Prosa nr. 1/1995. Vi har stilt han dei same spørsmåla som den gongen.

Kråka er og lyt vere Prosas høge beskyttar. Ein åtseletar yter mykje for fellesskapet.

En mediehistorisk skisse

Det er plass til minst én bullterrier i en hundepark fylt av stylede mynder og kongepudler.

Tidsskriftfeltet er ikke lenger et felt. Det er bare små, isolerte øyer igjen, som flekkene av hvitt når den siste snøen smelter på senvinteren.

Ja, tidsskriftet er viktig for ytringsfrihet og demokrati, men viser også frem hele vår rike kultur. Klart det må støttes.

I det moderne medielandskapet har kritikken tapt slaget om merksemda og ressursane. Kan han reise seg att?

Prosa fyller 30 år! I denne utgaven feirer vi selvsagt oss selv, men kaster først og fremst blikket på offentligheten rundt oss.

Emma Holtens bok inviterer til en nødvendig debatt om hva som skjer i økonomien, og hvordan vi burde prate om det.

Anmeldelse av Ludivine Bantignys Revolusjon. Vinner av Prosas kritikkonkurranse

Skolestart for seksåringer var feil. Men det ble gjort riktig.

Var «seksårsreformen» en god idé?

Nordmenn flest er statsfinansielle minusvarianter.

Hvorfor er Erling Braut Haaland så grævla god?

Barn er så verdifulle at vi knapt finner ordene for det. Samtidig behandler vi dem som om de knapt har verdi i det hele tatt.

Hva er de for noe, hva er de verdt, og hva bør de lese? Årets siste utgave av Prosa er viet temaet Barn.

«Den gang var jeg Geir, som betyr spyd på norrønt, mens nå er jeg blitt Thomas, tvileren.» Essay om Thomas Hylland Eriksen i anledning hans 50-årsdag i 2012.

Finansdepartementet legger ut svar på budsjettspørsmål fortløpende.