YouTube video by Nationales Monitoringzentrum zur Biodiversität

Tilbake til Flesberg – 30 år etterFor nøyaktig 30 år siden var det som i dag er NIBIO involvert i et omfattende kartleggingsprosjekt i Flesberg kommune.Som en del av utviklingen av instituttets Nasjonalt referansesystem for landskap ble dal- og skogtraktene i Flesberg delt inn i 20 landskapsområder og beskrevet av Oskar Puschmann. Samtidig registrerte Jørn Jensen fra kulturavdelingen i Buskerud fylkeskommune kulturminneverdier på 413 gårdstun, mens Even Woldstad-Hanssen fra Naturvernforbundet i Buskerud gjennomførte botaniske registreringer på 118 gårder.Resultatene ble samlet i rapporten «Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg» (NIJOS rapport nr. 17/1998). Kartleggingen viste blant annet at Flesberg hadde et stort antall gårdstun med en eldre og helhetlig bevart bygningsmasse. I tillegg ble det registrert mange artsrike slåtteenger av både regional og nasjonal verdi.I år er det 30 år siden feltarbeidet ble gjennomført. Dette reiste et naturlig spørsmål: Hvordan står det til med disse verdiene i dag?På initiativ fra NIBIO la de tre tidligere prosjektmedarbeiderne – Even, Jørn og Oskar – ut på en tredagers befaring for å besøke 10–12 av lokalitetene som fikk høyest verdi i 1996. Med på turen var også botaniker Hanne Sickel fra NIBIO.Resultatene var svært oppløftende. De fleste gårdstunene hadde bevart sin historiske bygningsmasse, selv om enkelte uthus noen få steder var forsvunnet. Mest overraskende var likevel at de botaniske kvalitetene fortsatt var intakte. Ifølge Even Woldstad-Hanssen, som i dag arbeider i SABIMA, kan flere av de oppsøkte slåtteengene faktisk være i bedre stand enn de var i 1996.Tre tiår etter den første kartleggingen viser Flesbergbefaringen at langsiktig forvaltning og god skjøtsel kan gi varige resultater – til glede for både kulturarv, naturmangfold og kommende generasjoner.#flesberg #flesbergkommune #buskerud #biomangfold #natur

En god del grå arealer er ikke lenger i bruk. Samtidig har mange kommuner omfattende planer om nedbygging av grønt areal. Ved å se dette i sammenheng kan vi nå flere mål på en gang.

Naturopplevelser kommer i ulike formater. Ikke alle er store, imponerende eller eksotiske. Også de mindre og lokale kan ha stor verdi.

KRONIKK: Våre funn bør få betydning for hvordan skogene forvaltes framover.

Bodø (High North News): Det blir stadig færre bønder i Arktis. Det bekymrer Magne Kristensen, som frykter konsekvensene for matsikkerheten i nord

KRONIKK: Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold. Skal dette lykkes, må vi også ta vare på naturen som er avhengig av mennesker.

The Norwegian bird index across the past quarter century has shown a steady decline in 22 common avian species.

– Når fuglebestandene går ned, er det et tydelig signal om at noe ikke er som det skal i naturen, sier Christian Pedersen, forsker ved NIBIO. I denne episoden av NaturviterPodden forklarer han hva som...

Fugler synger og gresset gror - midt i desember. Hva er det egentlig som skjer med naturen?

Det er mange målsetninger for jordbruket. Matproduksjon står naturligvis høyt. Jordbrukets bidrag til beredskap, håndtering av klimaendringer og lagring av karbon trekkes frem. Og så skal jo selvsagt ...

I tillegg til å være en fascinerende del av naturen rundt oss har fuglene stor betydning i mange ulike økosystemer. Dette gjør dem spesielt godt egnet som kilde til informasjon om hvordan det egentlig...

KRONIKK: Når jordbrukets rolle i Norge diskuteres, handler debatten ofte om matproduksjon, selvforsyning og økonomi. Men det norske jordbrukslandskapet er så mye mer enn et matfat.

Hestehald bidreg til auka omsetnad og næringsaktivitet i lokalsamfunn.

Humler er flittige pollinatorar som speler ei viktig rolle både for kulturplanter og ville planter. Det er viktig at vi tek godt vare på humlene, men då treng me kunnskap om kva landskap dei trivst i.

Beredskap er å forberede samfunnet på kriser og krig. Jordvern er en del av denne beredskapen, og helt sentralt med hensyn til matberedskap.

I forbindelse med Friluftslivets Uke og Friluftslivets år 2025 inviterte FNF Oslo og Akershus organisasjoner, myndigheter og politikere til en utendørs fagdag med innsikt, dialog og inspirasjon. Semin...

There’s a lot of bad news about nature crisis and birds that are declining. But some birds are doing well in Norway – like the European goldfinch.

Det er nok av dårlige nyheter om naturkrise og fugler som sliter og blir færre i antall. Heldigvis finnes det også arter som ser ut til å klare seg bra – en av dem er stillitsen.

På en graskledt høyde med utsikt over Mjøsa er to ivrige forskere opptatt med å granske vegetasjonen. Det er deilig sommervær og høysesong for feltarbeid i NIBIO.

Klimaendringer kan gjøre at fuglene ikke kan leve der de hører hjemme.

Welcome back to Instagram. Sign in to check out what your friends, family & interests have been capturing & sharing around the world.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy.

The study focuses on ecosystem services, historical aspects, and natural diversity. Specifically, it assesses possible proxies for investigating a set of cultural ecosystem services from the Norweg...

Mange av oss har kjempet mot ugras minst en gang livet – ofte uten suksess. Nå viser britisk forskning at det kanskje er like bra.

«La elva leve» var et slagord en gang i tiden. Det fikk ikke helt den ønskede effekten. Forhåpentligvis kan «La selja leve!» få større suksess.

Grevlingen, med sitt karakteristiske stripete ansikt, er en velkjent, men ofte misforstått skikkelse i norsk natur. Den har større betydning enn mange tror og er omgitt av myter. Grevlingens verden er...

Forvilla hageplanter og frø frå framande planter er ofte skadelege artar som truar mangfaldet i norsk natur. Forskarar i NIBIO har sett på kva rolle jordbruksareal ute av drift kan ha for spreiing av ...

Det blir færre aktive gårdbrukere i Nord-Norge. Dette truer også vår felles kulturhistorie, og naturmangfoldet.