Det gikk opp et lite lys for meg og et "ja, selvfølgelig", da en biblioteks- og arkivdame forklarte dette med rene, tørre hender, fintfølelse i fingrene og hansker grunnet uvitende publikum. Etter det bladde jeg med god samvittighet i liturgiboka mi fra 1761, og kom "nærmere" teksten uten hansker.