iiinova — where your digital self keeps evolving

En halloweenbasert #selfiefredag ønskes dokker alle, skål!

Æ smile i kamera med et litt skrått blikk og har på mæ en spøkelsesøredobb og et svart skjerf med gresskaransiktsmønster i gult og oransje. Bak mæ e et speil og et maleri av Peder Balke. Æ ser lur ut.

1140

[CW: vag(?) body horror] Aliexpress prøve å reklamere for at æ burde ville ha kunsten demmes på veggan mine, og den delen av mæ som bestandig har vært litt svak for M. C. Escher vurdere det sterkt.

Et bilde av en blond kvinne iført hvit bikini mens ho ligg på et hvit håndkle på en idyllisk sandstrand ved havet. Øvre halvdel av ho sitt med ryggen delvis mot oss mens ho hvile på albuan og ser i din retning. Nedre halvdel til venstre e det man må anta e nederste del av ryggen hennes, samt deler av rumpa. Nedre halvdel til høyre ser ut til å være øvre del av låret hennes vendt mot oss. Ho virke aldeles uvitanes om at kroppen hennes e helt feil sammensatt, der ho stirre med et Mona Lisa-aktig smil.

2111

E en drøy fjerdedel gjennom nyboka til Maren, og så langt har den gitt mæ følgende avsnitt og et gjensyn med den dummeste vampyrvitsen æ sjøl lærte en gang på barne- eller ungdomsskolen – æ elske alt (og har Jørgen + Anne = sant-vibber) 🥰

Utsnitt av første avsnitt av kapittel tre av Agathes beste råd til deg som ikke vil drite deg ut. Der står det:
Jeg sitter på sengen, og føttene mine vipper opp og ned, som om de har mest lyst til å løpe av gårde. Jeg prøver å lese i boken min, men jeg klarer ikke konsentrere meg, jeg leser bare samme setning om igjen og om igjen, for noe i meg vil gjøre noe. Å være forelsket burde ikke hete å «være» forelsket, for det er ikke noe man bare kan sitte stille og være, som varm eller trøtt eller rolig det er noe som SKRIKER etter HANDLING. Jeg vil
GJØRE forelsket!

171

Emeritusser kverulere i Khrono, men det førte til følgende utveksling som fikk mæ til å le. (www.khrono.no/emeritus-ei-...)

Skjermbilde fra Khrono sitt kommentarfelt:
Brukeren Krag skriv:

Det er en misforståelse fra Lomheims side at hunkjønnsformen er grammatisk feilaktig. La meg ellers legge til at Jordells noe kverulantiske iver ikke står i rimelig forhold til det han rent saklig har bidratt med i denne debatten.

korpå brukeren Karl Øyvind Jordell svare:
Det hadde nok vært lurt å ta kvelden, ja.

030

Siri @gaski.bsky.social · 30/09/2026

Henta bok på depotbiblioteket, la den sammen med boka som allerede lå i veska, plukka opp begge to og tenkte «hehe cuffing season». (Æ har også lånt Mellom verden, av Anna Albrigtsen, og den hadde matcha fargekartet, men den ligg hjemme.)

På et skrivebord ligg Maren Skolem sin Agathes beste råd til deg som ikke vil drite deg ut, delvis plassert oppå boka Flørt!, av Fanny Duckert og Øyvind Kvalnes. Man ser hjørnet av et hvitt tastatur, og en svart skrivebordsbeskytter/bokmåler. Nederst ser man gulvet og en del av kjolen min, som uintendert matche Flørt i farger. Begge bokomslagan e rosa og sånt, men barneboka til Maren ser litt lystigere ut enn Flørt, som ser mer forføranes ut, med et nærbilde av en halvåpen munn.

040

Æ vet ikke helt, men i dag la æ inn en bestilling på flørt* på depotbiblioteket. ___ * ordspillsmessig redelighet tvinge mæ til å legge til: Flørt! [om blikk, berøring og øyeblikkets kjemi], av Fanny Duckert og Øyvind Kvalnes

Nederste hjørnet av en notatbok med blanke kremhvite ark og rødt omslag. Med mørk rød tusjpenn står det «øyan mine føles tung, kan æ hvile dem på dæ?»

030

Siri @gaski.bsky.social · 29/09/2026

Ja, det vil æ si 😄 Og det høres logisk ut med båt fra Bodø, det virke enklere å orge enn det meste av transport fra fastlandet på Helgeland.

Kartutsnitt som vise at den blå prikken som e mæ hjemme og Lovund e på en cirka rett linje.

110

Siri @gaski.bsky.social · 28/09/2026

Av ukjente mandagsrelaterte årsaker dro æ på jobb og tenkte «la mæ leite i nettbiblioteket etter bilder av Åse Kleveland.» Så tenkt, så gjort. (kilde: urn.nb.no/URN:NBN:no-n...)

Et svart-hvitt fotografi av Åse Kleveland, kor bildeteksten (som ikke e synlig her, men står på baksida av det scannede bildet) e: Oslo 21.4.1986 (NTB) Åse Kleveland som skal være programleder under finalen i Melodi Grand Prix i Bergen 3. mai, fotografert i sitt hjem mens hun blar i sin forfallsbok. Illustrasjon til artikkel fra NTB natt til tirsdag. (ntb-foto B. Sigurdsøn)

Åse Kleveland står foran et skrivebord og ser i forfallsboka og ikke på fotografen. Ho e ikledd en mørk drakt, med en jakke med dyp utringing og antydning til puffermer, samt ganske smale jakkeslag i en anna farge en selve jakken. Håret hennes e krøllate og skulderlangt, og ho lene sæ kanskje litt mot skrivebordet. Ho smile ikke helt, men det finnes en antydning til nokka monalisask. Bak skrivebordet e en vegg med fulle bokhyller, og over skrivebordet heng en lav taklampe, med bred skjerm i kanskje metall. Det e nokka klassisk over bildet, det kunne matcha en del forfatterportretter fra 1800-tallet, med unntak av lampa og forfallsboka, og klesdrakten som sjøl om den e ganske utdatert virke litt tidløs, men det tror æ kommer mest av at Åse Kleveland e slåanes vakker og alt kler den smukke.

0130

Æ va så godt i gang? (Det ser litt ut som æ har sagt «gi mæ en vin som matche bokomslaget», men det gjorde æ altså ikke egentlig.)

Nytt sted, vinglass med hvitvin på bordet sammen med boka Det er ingen som passer på oss, av Linn Strømsborg.

130

Æ fikk forresten komplimenter for kjolen min da æ va på kaffebaren og æ har kjøpt roser (som tilfeldigvis matche kjolen), så om æ også huske å handle potetgull på tur hjem e det her en skikkelig bra dag 😎

Toalettselfie på restaurantdo. Æ e iført en rosa cardigan, og en kjole med et slags abstrakt blomstermønster i rødt og gult og grønt på hvit bakgrunn.

170

Av ukjente årsaker kom desserten i to deler, men dem va nu god begge to. Litt verre e det med nabobordet som nu har snakka om oppkast i fem minutter 🤨 (Æ ville kanskje ikke valgt byens dyreste restaurant om æ skulle være full og smakløs, men hver sin lyst 🤷🏼‍♀️)

Halvspist dessert. En stor skål med is og nokka slags rabarbrasyltetøy og krem, og en asjett med et smalt kakestykke med lokk av smelta sukker.

130

Det føles som en litt rar klage, men det her e for lite brød til en perfekt mengde sopp 😋

En toast med en enorm haug med sopp og ost, litt sylta rødløk og nokka krønsj på toppen (æ har null peiling på ka det e). I bakgrunnen et stettglass med lemonade.

170

Det va så hyggelig å gå på byens nest beste restaurant og spise forrett at æ fortsatte til byens beste for en til – enn så lenge drikk æ vann mens æ vente på en lemonade.

Et restaurantbord. I forgrunnen ligg ebokleseren min og vise at æ har lest ni prosent av Lisa Kleypas sin Dreaming of You. Til høyre et vannglass. I bakgrunnen en liten bordlampe og en eske med bestikk. Det e i ferd med å bli mørkt ute.

140

Siri @gaski.bsky.social · 25/09/2026

Æ kan skjønne folk som ikke like østers, men æ skjønne det også ikke i det hele tatt 🤤

Et fat med seks østers plassert oppå isbiter. I midten en skål med vinaigrette, samt to sitronbåter. På bordet står også et glass sjampanje. I bakgrunnen kan den observante leser se en bukett roser som stikk opp fra en pose.

150

I dag e det både #blueskybaren og #selfiefredag på gang, her æ sitt og høre på Pumpegris og Uld mens æ les Yesteryear og drikk en hvitvin æ likte så godt at æ nesten skulle ønske æ hadde noen å dele flaska med.

Sofaselfie med heva glass. Vinen e strågul, og æ e ikledd en småblomstrate chillekjole. I bakgrunnen en mørkegrønn gardin og et trykk av Nordland teater. Æ ser i kamera og smile med lukka munn og ser kanskje litt trøtt ut (for det e æ, det har vært en lang uke).

2131

Siri @gaski.bsky.social · 24/09/2026

En ting med å jobbe på NB e at noen ganger går du forbi en kasse med gammelt materiale, kaste et blikk oppi den og spontanstoppe.

Omslaget på filmen En film om öl. Under tittelen står det «med Stellam Skarsgård». Omslagsbildet e Stella Skarsgård lent mot en kjøkkenbenk, omringa av ølflasker og spiselige greier. Han e betydelig yngre enn han e nu.

2161

Siri @gaski.bsky.social · 20/09/2026

Æ stilte mæ opp foran den her vasken på hotellet og min første tanke, helt genuint, va «e æ blitt usynlig?»

En vask ved en steinvegg som når mæ omtrent til brystet. Vil man anta, fordi det eneste man ser e to dører. Det man ikke ser på bildet e at det også e to dører bak mæ, sånn at det e logisk at et menneskes første tanke e at noen har installert et speil som ikke vise mennesker. Om man etterhvert får tenkt sæ litt om innser man nok at det bare e det at dem ikke har speil der. Det man heller ikke ser e at det også e vask på andre sida av veggen, hvilket vil si at man kan ha blikkontakt med noen som ikke e en sjøl, mens man vaske hender.

6762

Siri @gaski.bsky.social · 20/09/2026

Om æ skal være storsinna, og det skal man jo, tror æ en del av problemet e at de fleste kirker æ oppholde mæ i e av den tradisjonelle typen kirkebygg. Så en kirke i et kulturhus/kino/bibliotek/ungdomsklubb føles veldig fremmed, sjøl om det e høy under taket i Stjørdal kirke.

Innsida av Stjørdal kirke, som e del av Kimen kulturhus. Hele kirkerommet e i tre, med høye smale vinduer på to av fire vegger, siden det e i hjørnet av bygget. Det e ikke et tradisjonelt alter, men et bord med lys, blomster og nattverdelementer midt på den opphøyde delen i front. Til venstre e en lysglobe, til høyre en lesepult og nokka som kanskje e et skap? På veggen e det enkelte symboler, samt lange, smale trestokker i forskjellige, kanskje liturgiske farger. Inntrykket e lyst, men kanskje også litt kjedelig?

160

Siri @gaski.bsky.social · 20/09/2026

Se, dem har til og med satt opp en egen tribune så folket kan nyte synet!

En liten tribune i tre og betong med fem-seks rader med benker man kan sitte på, pent plassert foran fontenen som knappest e i drift.

0130

Siri @gaski.bsky.social · 18/09/2026

#selfiefredag litt på etterskudd, mens æ venta på at @mbergnordlie.bsky.social skulle dukke opp. Vi har løst noen verdensproblemer, så nu gjenstår å se om vi begge rekk buss-for-toget kvart over syv i morra tidlig.

Selfie av mæ på vinbar. Æ sitt med ene armen lent mot ansiktet, med albuen på bordet. Æ ser i kamera med et lurt smil, og har på mæ en svart kjole med en viss utringing, men ikke sånn kjempemye. Bare akkurat nok på en fredag. I bakgrunnen ser man et bord og en tavle kor noen har skrevet opp kveldens tilbud, blant annet den ene vinflaska vi endte opp med å dele. (Den va spansk og hadde et navn med en x i, og æ huske ikke lenger ka den het.)

1280

Siri @gaski.bsky.social · 13/09/2026

Tok med mæ mamma og pappa for å hilse på Hanna Kvanmo i dag, været bød til og med på drøye ti minutt med opphold så vi kunne gjøre det uten å bli dyvåt!

Foreldran mine ved siden av en byste av Hanna Kvanmo. Bysten e drøye to meter høy og står på en stein i rødt og brunt kor navnet hennes e skrevet inn i hvite blokkbokstaver. Til høyre står mamma og e omtrent like høy som albuen til Hanna, mens pappa e på venstre side og når ho til litt over skuldran. Begge to ser i kamera og smile, mens Hanna Kvanmo skue bestemt ut i evigheten.

0200

Siri @gaski.bsky.social · 12/09/2026

Æ e godt fornøyd med helga!

Skjermbilde fra Kirkejakten-appen av åtte av ti kirker æ har vært innom siden fredag ettermiddag, kirkan befinn sæ i Storuman, Sorsele, Arjeplog og Rana kommune.

190

Siri @gaski.bsky.social · 08/09/2026

Om man kan redigere de her innleggan skal æ gå inn og sette inn en fotnote om at det e du som like det 😄

Skjermbilde av min tekst fra 1001 album-prosjektet: Det her e nok et sånt tilfelle kor æ beundre konseptet, men ikke egentlig kan se for mæ en eneste situasjon i livet kor æ faktisk kunne tenke mæ å høre på det her? Det e hektisk og bråkate og egentlig ganske gøy, men det slit i øran og muligens også på pulsen, æ e drøyt halvveis og får lyst til å skru av mest for å gi øran en pause, ikke fordi æ synes det e dårlig, men fordi det konstante presset av trommer og saksofon(?) e utmattanes reint fysisk. Det finnes garantert dem som like det, åpenbart, og dem e nok av et anna humør enn mæ, eller har mer solide ører (eller treng nokka å bekjempe allerede eksisterende tinnitus med?), men æ e utmatta. Men æ likte kanskje "Feet Music" best, den hadde islett av nokka som va musikk æ kunne tenke mæ å høre på ellers også, sjøl om det trakk litt ut og blei slitsomt det også (og ikke slitsomt som i kjedelig, men slitsomt som i utmattanes).

110

Siri @gaski.bsky.social · 06/09/2026

Æ fant endelig Maskerade-eksemplaret mitt igjen, og æ e ikke helt sikker på katti æ sist leste den, men bokmerket som lå inni gjør det mulig å gjøre et visst anslag, ja.

En paperbackutgave av Terry Pratchett-romanen Maskerade, med en forsideillustrasjon av Josh Kirby. Oppå der ligg et bilde av Kiera Knightley, ganske tydelig klipt ut fra et eller anna magasin. Ho ser ut til å være et sted i begynnelsen av tyveåran, en stund etter Bend it like Beckham, kanskje rundt Pirates of the Caribbean.

1140

Siri @gaski.bsky.social · 02/09/2026

Æ synes det e ganske sjarmeranes at Thea Selliaas Thorsen ser ut som en norsk versjon av Miss Geist.

Utsnitt av et fotografi, kor Thea Selliaas Thorsen står foran en mørkegrønn busk av nokka slag. Ho e avbilda fra livet og opp, og står med hendern lett samla. Ho e iført en dus blå trøye med trefjerdedels ermer, og rundt halsen har ho et lite halstørkle, mønstrate med farger i hvitt grønt og rødt. Håret hennes e trukket bakover, med unntak for noen løse krøller, og ho har på ganske runde hornbriller. Ho smile lett, men litt sånn Mona Lisa-aktig.

000

Siri @gaski.bsky.social · 01/09/2026

Koffor skal ikke du gidde når Richard Gadd?

Nærbilde av utsida av Nordland teater, et bygg i blått, med røde karmer rundt vinduan i kantina. Man ser ikke at det e vinduer, fordi dem e dekka av enorme reklamer (som også fungere som en lett solskjerming) for høstens forestillinger, korav den ene, som ikke e i fokus i bildet, e Rasmus på loffen. Den andre e for stykket Baby Reindeer, som e skrevet av Richard Gadd.

070

Siri @gaski.bsky.social · 30/08/2026

Æ tror Oda Malmin sin oversettelse av Selby Wynn Schwartz sin Etter Sapfo e et av de (ganske få) tilfellan kor oversettelsen gjør den opprinnelige boka enda bedre, eller i det minste gir den enda et lag av betydning. For en bok! For en tekst! Og for en jobb.

Boka Etter Sapfo står på et hvitt bord. I bakgrunnen ser man noen hvite bokhyller, ganske åpenbart på et bibliotek fordi den ene har teksten «og noveller» synlig. Helt bakerst kan man se et vindu og regnvåte trær.

Omslaget på boka har to oransje striper øverst og nederst, der tittelen på romanen står i svart. I midten e et kremhvitt felt, og i det feltet, men også litt utover sånn at det dekke deler av de oransje feltan e det åtte kvinnefigurer i blått enten helt eller delvis synlig (man kan ta sæ friheten å anta at det e kvinner dels fordi dem har på kjoler og dels på grunn av innholdet i boka), alle e i bevegelse i forskjellige retninger, og den ene hold en vase, mens det også e en lyre synlig ytterst til venstre. Innimellom de her figuran e det satt inn tre blurbs fra anmeldelser av den engelske og svenske utgaven, i svart skrift. Helt øverst på det øverste oransje feltet står en blurb av Deborah Levy, kor ho har sagt: Etter Sapfo er praktfull. Fortryllande. Det er verkeleg makelaus skriving. Og tenking.»

Nederst i bildet ser man at det ut fra boka stikk et tynt blått silkebånd, som nesten matche de blå figuran, og det e bra, for det e en sånn bok man gjerne treng et bokmerke i.

150

Siri @gaski.bsky.social · 29/08/2026

Enig, det høres veldig rart ut – æ synes Tromsø kunstforening* løste et lignanes problem på en fin måte. __ * æ e litt inhabil siden æ sitt i styret, men vi e jo ikke involvert i nokka av det kunstneriske arbeidet.

Skjermbilde fra Tromsø kunstforening sin side på facebook: Hvil i fred, Kong Harald. Måtte dine verdier om inkludering og omsorg for miljø og fellesskap leve videre og bre om seg i uoverskuelig fremtid.

Kong Harald ble konge i 1991, i en tid hvor grensene mellom øst og vest var i ferd med å åpne seg. I tiårene som fulgte ble den norsk-russiske grensen gradvis et sted for mer kontakt og bevegelse mellom mennesker - før denne epoken brått tok slutt i 2022.

I morgen, lørdag 29. august, har vi finissage for utstillingen For History, Change Position i form av en minnestund for den porøse norsk-russiske grensen som eksisterte fra 1990-2022. For en tid da denne grensen var åpen for møter, samarbeid, kunstnerisk utveksling og vennskap.

I lys av dagens triste beskjed har minnestunden fått et nytt lag av betydning, og vi ønsker velkommen til en ettermiddag for refleksjon og ettertanke, med bidrag fra Niko Valkeapää, Ivan Galuzin, Toril Johannessen, Arne Skaug Olsen, Hanne Hammer Stien, Ekaterina Mikhailova og Hilde Methi.

Bildet er fra da Kong Harald og Prinsesse Märtha Louise besøkte Tromsø i anledning byens 200-årsjubileum i 1994. Tromsø Kunstforening og Nordnorsk Kunstmuseum stod på besøksprogrammet også i anledning Muségata 2 sitt 100-årsjubileum og Tromsø Kunstforenings 70-årsjubileum. På det første bildet hilser kunstforeningas intendant Morten J. Svendsen og Nordnorsk Kunstmuseums konservator Frode Haverkamp på de kongelige. Det andre bildet viser den festpyntede langsalen i Muségata 2 før samme besøk. Foto: Enok Karlsen

130

Æ har kjøpt en ny kjole. Den rope «visst e æ ansatt i det offentlige, men æ e likevel ~*~gøyal~*~». #selfiefredag

Speilselfie. Speilet e rundt, og bak mæ e en hvitmalt dør. Veggen e i en ganske kjedelig nøytral lysebeige-grønn-grå. Æ e iført en kjole som e hvit og beige og svart og oransje og rosa i mønster som veksle mellom store firkanter og malingsflekker Jackson Pollock hadde vært fornøyd med. Æ har en hånd i lomma og den andre hold telefonen cirka på høyde med hodet mitt. Æ ser i kamera og smile egentlig, men ser også litt trøtt og kanskje trist ut. Det e ikke bare på grunn av kongen, men litt derfor også.

0350

Æ fant noen flere bilder pappa tok fra forestillinga, som æ i dag har lært va skapt og regissert av Mette Brantzeg (nu prøve æ å huske kæm den fjerde (og største) ungen va, for æ tror æ vet kæm de to yngste e).

På en kvadratisk blå scene midt på Stortorget i Tromsø står fire små samiske barn vendt i hver sin retning mens dem hanke inn hver sin lasso. Rundt dem spring en rekke små dansera i blått og grønt mens dem hold oppe reinhorn. På noen bygg i bakgrunnen vaie norske flagg, og himmelen e blå med lett skydekke, og oppi der flyr to måser. I bakgrunnen ser man noen gulkledde mennesker, og en av dem vaie med et enormt samisk flagg.

Cirka samme bilde som sist, men nu e det en gulkledd person som kommer gåanes i forgrunnen med et samisk flagg, mens de dansanes ungan som skal være rein står stille med ryggen vendt mot scenen. Bak flagget kan man se at de fire samiske barna kommer gåanes opp på scenen.

120

Den va ganske stilig (tanta mi har en som ho fortsatt bruke i ny og ne – det va mormora mi som sydde sånt, så æ antar ho hadde nok stoff til en voksen- og en barnekofte, flaks for mæ)!

Et fotografi av mæ, iført nevnte kofte, sammen med gudmora mi (Kathrine Johnsen) og faren min, begge to også iført kofter. Demmes e klassiske blå Tanakofter, ho har et stort ullsjal over sin, faren min har et lyst lilla halstørkle med sin. Æ har et rødt silkesjal og to små søljer, samt et vevd bånd. Kofta e i svart med et abstrakt mønster i full, og en rød holbi nederst. Æ har på mæ svarte småsko og en svart strømpebukse. Det kan godt hende at bildet e tatt samme dagen som forestillinga. Vi står i en døråpning, sannsynligvis i oppgangen der gudmora mi bodde.

020

Nasjonens hukommelse huske alt, inkludert ting som skjedde for trettifire år siden. (Æ e ho i svart kofte i forgrunnen av bildet) (… e det her et bidrag til #selfiefredag?) (skjermbilde henta fra Nordlys 11.8.1992)

Skjermbilde av en avisside, kor det øverst på sida står Kongebesøket, med et kart av Nord-Norge og et bilde av kongeparet. Avisa e datert til 11. august 1992.

Omtrent halve sida består av et bilde, kor man dels skyggelagt kan se kongen, dronninga og kronprinsen sitte på en scene av nokka slag. Foran dem e en scene, og oppå der står tre samiske barn i full aktivitet med hver sin lasso. En av dem e i en svart kofte med gullmønster (det ser man ikke fordi bildet e i svarthvitt) og det e mæ. Ved siden av scenen spring det forbi en rekke dansera (man kan se tre-fire av dem) som hold hendern opp til hodet for å symbolisere reinhorn.

Overskrifta på saken e «En reise gjennom nordnorsk historie», og ingressen sier følgende: Vakkert, fargerikt, spennende og uvanlig. Byens gave til de kongelige ble en vellykket forestilling.
De om lag 200 aktørene - amatører og profesjonelle, barn og voksne leverte en forestilling som vil bli husket. «Som det stiger frem» ble en vellykket reise gjennom vår landsdels historie.
Værgudene viste seg også fra sin beste side. De kongelige satt i solskinnet og fulgte forestillingen på Torget. Tusenvis av mennesker var møtt fram for å se de kongelige og forestillingen.

Teksten e skrevet av Merethe Ekanger, med bildet tatt av Magnar Kjeldsen. Resten av brødteksten e en kort gjennomgang av forestillinga, samt et dikt av Rauni Magga Lukkari, oversatt av Laila Stien, med tittel «Kjærlighetserklæring til landskap i nord».

3100